( Tall over fra det amerikanske markedet fra Flurry, men jeg vil anta noe lignende er for det norske.)

Logisk sett burde det vært samsvar mellom der folk brukte tid (blå søyler) og hvor mye annonsepenger som blir brukt (grønne søyler). Det er det åpenbart ikke.

Vet du hvorfor?

Jeg omfavner feil som en viktig del av prosessen med å lykkes. Uten feil, kommer ingen suksess. Gilde gjør her en del feil som vi kan lære av. Kodus for Gilde for det. Men la oss se på noen av feilene jeg mener er viktigst:

1. Den åpenbare feilen: over 20 Mb og utendørs 

Dersom en app er over 20 Mb trengs det wi-fi for å laste ned en app. Når man er utendørs, er man sjelden på wi-fi. Utendørs reklame er utendørs (sjokkerende nok. Følgelig er det ikke wi-fi nett tilgjengelig når forbruker ser reklamen og vil laste ned app´n. Følge: forbruker får ikke brukt app´n nå og får ingen opplevelse av AR. Kjipt.

Valget er enten å gjøre app´n mindre eller ha en “last ned” funksjon når app´n er nede tilsvarende Godfisk sin app under (last ned og sjekk).

Første skjerm etter du har lasted ned Godfisk sin app. Mulighet for å laste resterende over 20 Mb

Fint og flott. Det er en enkel og grei feil. Men jeg mener app-fella er betydelig større enn kun størrelsen på app´n som Kampanje setter fingeren på.

2. Den kritiske: gjør ikke livet bedre

Det er over 500.000 iPhone apps. Vi bruker maks 10 av de. Dersom en app skal gjøre suksess, må den bli en av de folk bruker. De fleste apps går i det tomme intet uten bruk som også Gilde sin står i fare for å gjøre. Årsaken er logisk:

Forbruker har mange muligheter  –> forbruker blir kresen –> forbruker velger tjenester/apper som gjør livet bedre –> merkevarer må løse behov for å bli brukt

Hvilket behov dekker Gilde? Hm. Jeg er usikker. Underholdning for barna så de holder kjeft rundt frokostbordet? Garanterer at svigermor får en god smaksopplevelse? Midlertidig leketøy på bussen? Jeg må innrømme jeg ikke finner plassen til Gilde AR app´n blant de 10 apps jeg bruker.

Nå kan det hende Gilde kun vil ha kred for å være tidlig ute og coole på AR. Således får de jo litt oppmerksomhet. Men noen varig oppmerksomhet og gode kundeopplevelser er dette neppe slik det er utformet i dag.

3. Den kampanje-relaterte: bruk av utendørs, scanning og sosial angst

Her følger det samme logikk som bruk av QR-koder og nordmenns innebygde sosiale angst. Jeg klipper og limer fra mitt åpne brev til annonsører som bruker QR-koder

Jeg kan ikke se for meg noe verre enn å reise meg opp på t-banen, lene meg over mannen med briller, ta opp en scanne-app, prøve å peke mot QR-koden og stå der lenge nok til at koden blir lest.

Har du noen gang sett noen scanne en QR-kode på utendørs reklame? [..] hjelper meg ikke akkurat med min angst for pinlige situasjoner om jeg må begå sosialt selvmord for å scanne QR-kode. En kode jeg attpåtil ikke ikke vet hva gjør.

4. Den geekete: overteknifisering

Gilde går i en klassisk felle: Gå seg tekno-blinde. De har sannsynligvis sett kule AR-caser eller blitt solgt inn hardt at dette er framtiden og kastet seg ut i det nye, kule. Det de har glemt er tydeligvis brukeren midt oppi det hele, det er kun fokus på teknologiske begreper. Se f.eks beskrivelsen de har i appstore under.

Beskrivelsen av Gilde app i appstore

• Navnet Gilde AR   –  Ingen vanlige oppegående mennesker har peiliing på hva AR står for og hva det vil si
• String-basert    -   Hvem bryr vel seg om hvordan app´n er basert?
• Audiovisuell opplevelse     –    Hva er egentlig det?
• Denne type teknologi er ny for Gilde     –    Vil det si at dere ikke kan det?
• Hele teksten    -   Gir i det hele tatt ingen klar indikasjon på hva dette har å si for meg som forbruker.

Enkel video om  AR, forresten. Lovte jo dere det.

I lys av det, leste jeg gjennom noen av mine gamle blogginnlegg. Kom over et som viser hvor kort vi faktisk har kommet. Sjekk ut det innlegget her fra 2008.

Hvor er markedssjefene nå?

Samme greia gjelder fortsatt. Bare at spådommen begynner å bli riktig.

Jeg er selvsagt helt enig. Men mener at uansett hva mye vi mobil-folk syns, vil det fortsatt være sånn i lang tid framover.

Det er tre grunner til det.

• Alle vil gå hjem klokka 15 og drikke te med sin bedre halvdel (evt hjem til en elsker og gjøre mer enn å drikke te.) All endring fordrer tid og følgelig kostnader.
• Eksamenssyndromet – det er ikke eksamen ennå. Du vet den følelsen du plutselig finner ut at det er eksamen i morra og du ikke kan en dritt? Da jobber vi som et helvete. Men før den tid, er det alltid mulig å fikse senere. Mobil er fortsatt på “fikse senere”.
• Alle selger det de kan tjene mest på. Det er per natur det som kjøper føler seg trygg på og har mest kjennskap til selv. Ikke det nye mediet ingen vet noe om ennå. Derfor pusher byråene og selgere mobil i like stor grad som annet.

For når SAS planter en QR-kode på en liten TV-spot er det tydelig at det er en enorm kunnskapsmangel.  Forventer SAS at titterne skal bli interessert, finne mobilen, rote fram til en scanne-app de kanskje ikke har, åpne den, holde mobilen stille lenge nok til å detektere og deretter komme til noe de ikke helt vet hva der. Vel..da kan jeg ikke annet enn å tenke på markedssjefene rundt omkring som de så alt for treffende ungene i BI-reklame.

Men på den andre siden. Hvorfor skal en markedssjef putte hodet på blokka for en endring når han like gjerne kan gjøre det ca like godt som i fjor med betydelig mindre innsats og risiko for å sette seg i dårlig lys? Det er trygt å gjøre ca det samme som i fjor.

Hvorfor skal vi legge ut på en mobilferd før det er absolutt businesskritisk nødvendig? Jada, mange har begynt og mange har gjort det bra. Men majoriteteten sitter godt plantet på gjerdet og venter på flere caser, mer tall, bedre garantier og kreativitet med fallskjerm.

Fatter du ikke at mobilen boomer? –  ikke gjør business med meg

Man trenger ikke akkurat være superhelt på NASA for å skjønne at mobilmarkedet boomer. Jeg kan gi deg noen eksempler:

• Sist uke var første gangen mobilversjonen av aftonbladet.se hadde flere unike lesere enn web-versjonen. I kun en time, men det viser et skifte.
• Lesetiden var i fjor på et norske medie lenger på mobilversjon enn på web-versjon.
• Klikkrater på mobile annonser er ca 5x så store som på web.
• Finn.no hadde en mobil- og tablet-vekst fra desember til januar på 47%.
• Spådommer sier at norske søk på mobil blir større enn på web i løpet av 2013!

Når alle suger, er det mye lettere å ikke suge. Det er bare et fantastisk mulighetsrom om alle andre tegner styggere rundinger og . Jeg stiller mye heller opp i en skjønnhetskonkurranse mot Bjørn Kjos enn Kristian Kjelling (sorry, Bjørn).

Jeg håper inderlig at alle som leser dette ignorerer mobil fullstendig og overlater til meg og mine kunder å gjøre noe coolt. Da blir jobben min så mye lettere og jeg kan gå hjem kl 15 hver dag og drikke te med dama.

Det har vært mange teknologier for å registrere en bestilling eller interesse. I ca kronologisk rekkefølge har vi:

• Sende brev i posten (hvem bestilte vel ikke MrMusic med postkort?)
• Ringe et telefonnummer
• Sende faks
• Sende e-post
• Klikke på link
• Sende SMS

Når QR-koder er overlegne

Bruk QR-koder når din hensikt med plassering av triggeren drar nytte av fordelene listet over. QR-koder er overlegne på rask registrering av trigger som inneholder komplekse linker fra trykte medier. Lang setning. La meg dele opp.

QR-koder er overlegne når:

• Rask registrering av trigger. Det går raskt når scanner-app´n først er oppe.
• som inneholder komplekse linker. Siden en hvilken som helst kode kan leses av, kan denne være så lang og kompleks du bare ønsker- hastigheten blir ikke påvirket. Det gjør at alle QR-koder kan skreddersys til hvert sitt unike formål. F.eks en vare eller en enkelt plakat.
• fra trykte medier. Det er liten mening i å scanne når du er på en digital flate der det bare å legge inn en link. Men det kan være en rask vei fra et trykt medie til en mobil flate.

Mer info om dette caset og flere eksempler på god QR-kode bruk kommer.

Før til den tid – vurderer hvilke triggere du bruker og hvilke fordeler og ulemper det fører med seg. Ved utnytelse av fordelene er QR-koder faktisk overlegne alle andre triggere.

Vennligst les dette før du bruker din neste QR-kode i en annonse.

Jeg forstår du syns det er kult med QR-koder.

• Det ser teknologisk ut.
• Alle andre bruker det.
• Det integrerer med mobilen.
• Det er gratis å lage.

Men forstår du hva du egentlig gjør?

QR-koder er en link

En link. Ikke noe mer. Selve koden er en link til det innholdet du vil skal bli sett. Når du har linker, sier all logikk at du må:

1. Fortelle hvorfor folk skal trykke på linken
2. Gjøre det lett å trykke på linken
3. Ha noe fornuftig bak linken

Hvorfor glemmer du dette når du bruker QR-koder?

Se på eksempelet under:

En fint plassert QR-kode. La oss gå gjennom de tre punktene for IT-akademiets annonse på trikken.

1. Hvorfor trykke
Eller scanne QR-koden. Ingen anelse. Annonsen gir ingen indikasjon på hva som skjer om man scanner.

1. Markedet er flatt og globalt

Alle selskaper har konkurrenter i alle land. Innkjøp av tjenester er betydelig lettere over landegrenser og en rekke markeder går mot globale markeder. Jeg er f.eks kunde av amerikanske mailchimp, ungarske prezi og singaporske zopim. Mailchimp aner jeg ikke hvem er, prezi er jeg bare venn med på facebook og Zopim har vi etablert et partnerskap med etter og ha møttes via InCent Singapore.

Det er lett å kjøpe tjenester over landegrenser. Når InCent gjorde sin første vurdering av hvilken mobil plattform vi skulle bruke, satt vi igjen med en shortlist på seks selskaper i seks ulike land og på tre kontinenter. Konkurransen blir betydelig større i et flatt, globalt marked.

2. Kun de beste i hver nisje lykkes

Større konkurranse har en åpenbar konsekvens for tilbydere. Dersom du skal selge, må du være bedre enn konkurrentene. Da gjelder fokus, fokus, fokus. Det du skal kunne, må du kunne godt og selge igjen og igjen. Kosten av en ny kunde kan ikke være for høy dersom du skal konkurrere på pris og dermed må du ha mange kunder av samme varen for å kunne opprettholde kvalitet.

De som selger alt og lever alt, vil ikke kunne opprettholde det nødvendige kvalitetsnivået som kunden forventer.

3. Nisjemarkedene skapes når hovedmarkedet er stort nok

Men selvsagt. En utspredning til nisjemarkeder skjer ikke før hovedmarkedet er stort nok. Ekspertene på mobilsøk kommer ikke dersom det totale mobilmarkedet kun utgjør noen millioner. Vi må vente til penga er der. Men nå de kommer, er det naturlig at segmentene dannes og nisjeselskapene får kundepotensiale til å kunne kan dyrke sin spesialitet.

Hvor er mobilmarkedsføringen nå og hva skjer videre

Jeg ser klare tegn på at markedet for mobilmarkedsføring er ved et veiskille. Det har til nå ikke vært stort mer enn smuler å kjempe om. Alle i mobil-verdenen har mer eller mindre kjempet om de samme midlene og mange har tatt på seg langt flere oppgaver enn de burde bare fordi de trengte penger og generell kundetilstrøming var mindre enn eierne forventet. På de andre siden har annonsører og kunder ikke hatt nok innsikt til å forstå forskjellene på de ulike elementene som finnes på mobil.

Men nå kommer pengene. Alle skal på mobilen innen kort tid. Det blir et lite gold rush mot mobil. Litt som sosiale medier er oversnakket den siste tiden og diverse eksperter og konsulenter konkurrerer om å synse hverandre i senk. Når pengene nå kommer er det nisjevinnerne som overlever, ikke de som gjør alt (om ikke det å kunne litt om alt er akkurat deres nisje).

Mobilmarkedsføringen i Norge begynner nå å bli så stort at selskapene må gå fra å raske til seg alt de kan av penger til å finne sitt tydelige fokusområde. Til nå har det gått fint, konkurransen har ikke vært urovekkende stor og løsningene gode nok sett ut i fra kundenes forvetninger. Men nå som pengene kommer inn, økes forventningene, flere tilbyr tjenester og leveransekravene blir større. Vi er altså på full fart inn i at nisjemarkedene skapes. Selskaper vil fokusere og kundene vil ha mer innsikt og kreve bedre leveranse.

Mitt første selskap, (InCent mobilmarkedsføring), er aboslutt et selskap som har levert et meget bredt speker av mobiltjenester. Noe har vi gjort mange ganger før, andre aldri vært borti, men solgt allikevel. Innrømmer det glatt.  Mitt andre selskap, (Mobilskole – meldingsboka på sms), har derimot fra starten av vært fokusert på kun et veldig spesifikt behov og en løsning og ser fruktene av det i dag.

Hvordan har dette noe å si for meg?

Du er fortsatt med? Imporerende. For nå kommer det viktige. Oppsummeringen av hva dette vil si for deg som leverandør eller kjøper av mobile tjenester.

Er du leverandør – vit hvilken retning du tar videre. “selg alt som selges kan” er ikke lenger en farbar vei for suksess

Er du kunde – vær bevist på hvor kompetansen til dine leverandører ligger. Alarmklokkene bør gå dersom du kjøper varer eller tjenester utenfor kjernekompetansen til selskapet.

Mobilmarkedet har akkurat begynt. Det er nå moroa starter. Racet mot mobilhimmelen er i gang. Hvor står du posisjonert?

2010: Apps, apps og apps

2011: Mobil tilstedeværelse blir malen – ikke unntaket 

Første gang du går inn på skeidar.no fra mobilen (eller m.skeidar, www.skeidar.no – samme greia, bare bruk mobilen) blir du møtt av følgende pop-up.

Trykker du på tillat vil mobilsiden kunne bruke din posisjon. Valget ditt huskes, så du blir ikke plaget med den samme pop-up´n hver gang du går inn på siden.

Skeidar ønsker å få kundene til varehusene. Naturlig nok. Det er der de selger. Derfor er det viktig at lokasjonen til varehusene kommer enkelt fram. Når kundene trykker på “finn varehus” på mobilsiden kommer de nærmeste varehusene automatisk opp som under. Prøv selv – gå inn på skeidar.no fra mobilen.

Sååå….hva har dette å gjøre med at færre selskaper trenger gårsdagens apps?

Som listet opp i pro/con listen for mobilsider vs app i 2010 er lokasjonsbaserte tjenester en negativ faktor for mobilsider. Dette gjelder ikke lenger. Skeidar viser at man enkelt (laget i HTML5) kan lage like smidige lokasjonsbaserte tjenester på mobilsider som på apps. Det gjør at en av tradisjonelle fordelene sidene til apps blir eliminert. Følgelig også en grunn mindre til å velge apps.

Dette har derfor direkte innvirkning på om selskaper trenger og kommer til å utvikle apps. Jada, dette er et av mange argumenter i en større diskusjon. Men jeg er overbevist at lokasjon er en faktor som bør og vil påvirke valget om apps vs sites. Det vil føre til at det blir mindre behov for gårsdagens apps og følgelig vil vi se færre av de.

Merk! Hele diskusjonen om app vs sites tar jeg ikke opp her. Det samme gjelder fortsatt. Dersom du løser kundebehov bedre ved å ta i bruk en av fordelene til apps, bør du velge det. Poenget i denne posten er kun å vise at en fordel apps hadde er borte. Andre er der fortsatt og nye kommer til. Men dersom du har ønsket en app pga ønske lokasjonsbaserte tjenester må du tenke igjen.

2012 blir et fantastisk år for alle som har ventet på revolusjonen til mobilmarkedsføring. Men det vil også i 2012 for første gang bli åpenbart at det finnes for lite kompetanse innen mobilmarkedsføring i forhold til etterspørselen. Selskaper som ønsker å kjøpe mobiltjenester vil merke dette på mange nye tilbydere av mobil fra både byråer og nye, rendyrkede mobilaktører. Alle vil tilby mobil – byråene fordi de må, de rendyrkede fordi de ser mulighet for kjappe penger.

InCent har merket mobilrevolusjonen på kroppen i form av økt kundetilstrømning og en massiv vekst i forespørsler. Siden sommeren 2011 har interessen og kjøpsviljen gått kraftig opp.

”Alle” skal tilby mobiltjenester
Forskjellen fra kundemøtene vi hadde i 2010 og 2011 var gedigen. I 2010 var mobil et tillegg og noe man ville vite litt om.
- Fortell hva som skjer æ, Geir, ble jeg møtt med i 2010. Mot slutten av 2011 ble jeg møtt med:
- Fortell meg hva jeg skal gjøre, æ, Geir.

Vi har gått fra nysgjerrighet til handling. Mobil har gått fra å være et morsomt add-on til et sentralt element i strategien.

Når pengestrømmer snur, snur markedet seg med. I 2012 vil annonsørene legge vekt på mobil. Det gjør at byråer må tilby kunnskap om mobil for å beholde og kapre kontoer. Jeg merker det selv. Annonsørene kommer rett til oss fordi byrået deres ikke har dybdekompetansen på mobil. I 2012 blir mobil for viktig til at byråene vil si de ikke kan mobil.

Her kommer utfordringen. Det er alt for få som kan mobil til å dekke behovet. Det fører til tre ting;
1. Dårlige kampanjer. Byråer vil selge kunnskap de ikke har. Fordi markedet krever det.
2. Framvekst av nye spesialtilbydere. Fordi det er et marked.
3. Mobilspesialistene blir mer restriktive på hvem de jobber med. Fordi de må.

InCent innfører som første mobilleverandør kundestopp
Et eksempel på det siste ser vi hos InCent. Siden sommeren 2011 har det vært stor kundetilstrøming og et massivt antall henvendelser. For å kunne levere kvalitet, har derfor InCent valgt å innføre inntaksstopp av nye kunder.

Vanligvis er januar en måned med mye aktivitet og jeg forventer at mange vil stusse på dette valget. Men inntak av nye kunder nå vil kun gå utover kvalitet til eksisterende kunder og eventuelt nye prosjekter. Inntaksstopp av nye kunder er på ubestemt tid. Ny vurdering om tilgjengelige ressurser blir tatt 1.februar.

Når InCent nå innfører kundestopp i januar, kan dette også skje med flere.

Den nye Knerten app’n er verdt å teste. Av flere grunner. Først og fremst:

• Et glimt av framtiden til printreklame
• Introduserer ordet “kanalflyt”
• Forklarer begrepet mixed reality

Test selv før du leser videre. Da forstår du mye bedre hva jeg snakker om. Søk på knerten i AppStore eller last ned her: http://bit.ly/knerten

Et glimt av framtiden til printreklame

Store ord. Men Knerten viser hva som kan skje. Når du holder mobilen over et punkt på annonsen, blir Knerten plutselig synlig. Nesten som et hologram. Trykker du på Knerten, kan han snakke til deg. Det interessante er hvordan trykksakene kommer til live og blir mer enn statisk informasjon.

Tenk deg mulighetene når vi kan legge et digitalt lag over en trykksak. Alt kan skje. Dersom du jobber innen tradisjonelle medier må du teste selv. Snart er ikke en trykksak bare en trykksak. Den kan også bli en film, liveoppdatering eller samtale.

Kanalflyt

Personlig syns jeg noe av det mest interessante Knerten viser er kanalflyten. Mediene har tradisjonelt sett vært veldig oppdelt. De som jobbet med radio visste eksakt hva radio var og fordeler og ulemper. Med Knerten begynner kanalene å flyte. Mobilen er på print. Print kommer til live. Er knerten en mobil eller print-kampanje? Hva er hva? Det er ikke like lett å definere. Det gjør at det konseptuelle og hensikten med kommunikasjonen må komme før kanalvalget. Mer om kanalflyt i kommende bloggposter.

Mixed reality

Mitt selskap, InCent, har blant annet National University of Singapore (NUS) på eiersiden. På NUS har det blitt bygget en mixed reality lab som utelukkende forsker på hvordan medier spiller sammen. De har ca 30 faste ansatte og er verdensledende innen sitt felt.

Mange har hørt om augmented reality, men ikke så mange om begrepet mixed reality. Mixed reality går på hvordan digitale og fysiske verden spiller sammen og har NUS professor Adrian David Cheok som en forkjemper.

For å gi deg et innblikk i hvor langt framme Adrian og Mixed Reality Lab er, se videoen under. Innslaget er  tre år gammel og deler av konseptene som blir presentert er fem år gamle. Tenk hva de kan gjøre i dag!

Adrian David Cheok snakker utelukkende om mixed reality. Det er tross alt det det er snakk om. Den digitale og den fysiske verden smelter sammen.

Knerten er det første skrittet vi gjør inn i en mixed reality. Snart kommer det mer. Håper du har lyst til å være med på reisen. Det er fantastisk spennende!

ps. og husk å teste selv. Last ned Knerten app´n så får du en smakebit.