2010: Apps, apps og apps

2011: Mobil tilstedeværelse blir malen – ikke unntaket 

Første gang du går inn på skeidar.no fra mobilen (eller m.skeidar, www.skeidar.no – samme greia, bare bruk mobilen) blir du møtt av følgende pop-up.

Trykker du på tillat vil mobilsiden kunne bruke din posisjon. Valget ditt huskes, så du blir ikke plaget med den samme pop-up´n hver gang du går inn på siden.

Skeidar ønsker å få kundene til varehusene. Naturlig nok. Det er der de selger. Derfor er det viktig at lokasjonen til varehusene kommer enkelt fram. Når kundene trykker på “finn varehus” på mobilsiden kommer de nærmeste varehusene automatisk opp som under. Prøv selv – gå inn på skeidar.no fra mobilen.

Sååå….hva har dette å gjøre med at færre selskaper trenger gårsdagens apps?

Som listet opp i pro/con listen for mobilsider vs app i 2010 er lokasjonsbaserte tjenester en negativ faktor for mobilsider. Dette gjelder ikke lenger. Skeidar viser at man enkelt (laget i HTML5) kan lage like smidige lokasjonsbaserte tjenester på mobilsider som på apps. Det gjør at en av tradisjonelle fordelene sidene til apps blir eliminert. Følgelig også en grunn mindre til å velge apps.

Dette har derfor direkte innvirkning på om selskaper trenger og kommer til å utvikle apps. Jada, dette er et av mange argumenter i en større diskusjon. Men jeg er overbevist at lokasjon er en faktor som bør og vil påvirke valget om apps vs sites. Det vil føre til at det blir mindre behov for gårsdagens apps og følgelig vil vi se færre av de.

Merk! Hele diskusjonen om app vs sites tar jeg ikke opp her. Det samme gjelder fortsatt. Dersom du løser kundebehov bedre ved å ta i bruk en av fordelene til apps, bør du velge det. Poenget i denne posten er kun å vise at en fordel apps hadde er borte. Andre er der fortsatt og nye kommer til. Men dersom du har ønsket en app pga ønske lokasjonsbaserte tjenester må du tenke igjen.

2012 blir et fantastisk år for alle som har ventet på revolusjonen til mobilmarkedsføring. Men det vil også i 2012 for første gang bli åpenbart at det finnes for lite kompetanse innen mobilmarkedsføring i forhold til etterspørselen. Selskaper som ønsker å kjøpe mobiltjenester vil merke dette på mange nye tilbydere av mobil fra både byråer og nye, rendyrkede mobilaktører. Alle vil tilby mobil – byråene fordi de må, de rendyrkede fordi de ser mulighet for kjappe penger.

InCent har merket mobilrevolusjonen på kroppen i form av økt kundetilstrømning og en massiv vekst i forespørsler. Siden sommeren 2011 har interessen og kjøpsviljen gått kraftig opp.

”Alle” skal tilby mobiltjenester
Forskjellen fra kundemøtene vi hadde i 2010 og 2011 var gedigen. I 2010 var mobil et tillegg og noe man ville vite litt om.
- Fortell hva som skjer æ, Geir, ble jeg møtt med i 2010. Mot slutten av 2011 ble jeg møtt med:
- Fortell meg hva jeg skal gjøre, æ, Geir.

Vi har gått fra nysgjerrighet til handling. Mobil har gått fra å være et morsomt add-on til et sentralt element i strategien.

Når pengestrømmer snur, snur markedet seg med. I 2012 vil annonsørene legge vekt på mobil. Det gjør at byråer må tilby kunnskap om mobil for å beholde og kapre kontoer. Jeg merker det selv. Annonsørene kommer rett til oss fordi byrået deres ikke har dybdekompetansen på mobil. I 2012 blir mobil for viktig til at byråene vil si de ikke kan mobil.

Her kommer utfordringen. Det er alt for få som kan mobil til å dekke behovet. Det fører til tre ting;
1. Dårlige kampanjer. Byråer vil selge kunnskap de ikke har. Fordi markedet krever det.
2. Framvekst av nye spesialtilbydere. Fordi det er et marked.
3. Mobilspesialistene blir mer restriktive på hvem de jobber med. Fordi de må.

InCent innfører som første mobilleverandør kundestopp
Et eksempel på det siste ser vi hos InCent. Siden sommeren 2011 har det vært stor kundetilstrøming og et massivt antall henvendelser. For å kunne levere kvalitet, har derfor InCent valgt å innføre inntaksstopp av nye kunder.

Vanligvis er januar en måned med mye aktivitet og jeg forventer at mange vil stusse på dette valget. Men inntak av nye kunder nå vil kun gå utover kvalitet til eksisterende kunder og eventuelt nye prosjekter. Inntaksstopp av nye kunder er på ubestemt tid. Ny vurdering om tilgjengelige ressurser blir tatt 1.februar.

Når InCent nå innfører kundestopp i januar, kan dette også skje med flere.

Den nye Knerten app’n er verdt å teste. Av flere grunner. Først og fremst:

• Et glimt av framtiden til printreklame
• Introduserer ordet “kanalflyt”
• Forklarer begrepet mixed reality

Test selv før du leser videre. Da forstår du mye bedre hva jeg snakker om. Søk på knerten i AppStore eller last ned her: http://bit.ly/knerten

Et glimt av framtiden til printreklame

Store ord. Men Knerten viser hva som kan skje. Når du holder mobilen over et punkt på annonsen, blir Knerten plutselig synlig. Nesten som et hologram. Trykker du på Knerten, kan han snakke til deg. Det interessante er hvordan trykksakene kommer til live og blir mer enn statisk informasjon.

Tenk deg mulighetene når vi kan legge et digitalt lag over en trykksak. Alt kan skje. Dersom du jobber innen tradisjonelle medier må du teste selv. Snart er ikke en trykksak bare en trykksak. Den kan også bli en film, liveoppdatering eller samtale.

Kanalflyt

Personlig syns jeg noe av det mest interessante Knerten viser er kanalflyten. Mediene har tradisjonelt sett vært veldig oppdelt. De som jobbet med radio visste eksakt hva radio var og fordeler og ulemper. Med Knerten begynner kanalene å flyte. Mobilen er på print. Print kommer til live. Er knerten en mobil eller print-kampanje? Hva er hva? Det er ikke like lett å definere. Det gjør at det konseptuelle og hensikten med kommunikasjonen må komme før kanalvalget. Mer om kanalflyt i kommende bloggposter.

Mixed reality

Mitt selskap, InCent, har blant annet National University of Singapore (NUS) på eiersiden. På NUS har det blitt bygget en mixed reality lab som utelukkende forsker på hvordan medier spiller sammen. De har ca 30 faste ansatte og er verdensledende innen sitt felt.

Mange har hørt om augmented reality, men ikke så mange om begrepet mixed reality. Mixed reality går på hvordan digitale og fysiske verden spiller sammen og har NUS professor Adrian David Cheok som en forkjemper.

For å gi deg et innblikk i hvor langt framme Adrian og Mixed Reality Lab er, se videoen under. Innslaget er  tre år gammel og deler av konseptene som blir presentert er fem år gamle. Tenk hva de kan gjøre i dag!

Adrian David Cheok snakker utelukkende om mixed reality. Det er tross alt det det er snakk om. Den digitale og den fysiske verden smelter sammen.

Knerten er det første skrittet vi gjør inn i en mixed reality. Snart kommer det mer. Håper du har lyst til å være med på reisen. Det er fantastisk spennende!

ps. og husk å teste selv. Last ned Knerten app´n så får du en smakebit.

Vet du? Eller har en formening?

Jeg er drittlei av å bli spurt disse spørsmålene.

Det er irrelevant og viser en mangel på forståelse av utviklingen innen digital kommunikasjon. Slike spørsmål bidrar til en feil båssetting og et feil grunnlag for mange digitale strategier som blir utformet i disse dager. Årsaken er enkel.

Tenk etter selv. Når bruker du mobil, lesebrett og datamaskin. Sannsynligvis er det noe som:

• Den lille skjermen på bussen, i bilen, på do, i senga eller når vi skal finne fram til nye huset til tanta di.
• Mellomstor skjerm til kjøkkenbordet, underholdning i sofa´n og møtenotater.
• Større skjerm til tyngre arbeid,  når du sitter på et skrivebord,  større skjerm, lengre e-post, blogger og notater.

Hvordan går jeg fram for å bestemme om jeg bør ha en app?
1. Definer hvilket behov du skal ha løst for kundene dine. (bedre kundeservice, hjelp til kjøp, bedre hverdag, godt sexliv)
2. Definer hva du ønsker kundene skal utføre på mobilen. Ditt mål med app´n. (økt kundedatabase, bestille prøveprodukt, branding)
3. Vurder (gjerne sammen med oss) hvordan apps dekker behovet til kunden og leder et trinn videre i salgsprosessen.

Morsom prosess. og ytterst nødvendig. Dersom du ikke er helt tydelig på hvilket behov du dekker og hva du skal oppnå selv er det ingen vits å lage en app.

Skal jeg ha en app eller en mobilside?
I utgangspunktet en mobilside. Men dersom fordelene ved apps gjør at du dekker behovet til dine kunder bedre, bør du vurdere apps. De største fordelene er: offline aktivitet, wow-effekt. bruk av telefonens egenskaper og hastighet på navigering og design.

Hvorfor må jeg ut på mobil?
Per nå er 86 % av alle solgte mobiltelefoner smarttelefoner. Om ikke mange månedene har over 50 % smarttelefoner. Det vokser så raskt at alle tall jeg kommer med blir utdatert før neste bloggpost. Disse tallene  har sannsynligvis økt siden jeg hentet de inn. Mobil er ca i disse dager like mye brukt som web innen områder som sosiale medier, nettaviser og nyttetjenester.

Oppsummert: Kunden din er på mobil. Dersom du ikke er der, går kundene dine andre steder.

Ok- jeg vil ha en app. Hva gjør jeg?
Du er sikker på at du har svarene på spm 1 om kundens behov og ditt mål klart? Du vet at apps dekker behovet og målet best? Ok. Da kan du lage app´n. Lag enkle skisser på hvordan logikken skal være og kom opp med et kostnadsestimat. Deretter velger du riktig selskap å jobbe med.

Hva koster en app?
Fra 40.000 kr for de rimeligste standardløsningene. Oppover er det få begrensninger i pris. Et viktig læring er at desto mindre strategisk arbeid du gjør, desto dyrere blir app´n. En god mobilstrategi letter både utviklingstid og kost.

Hva gjør jeg nå?
Jeg ville snakket med oss og funnet ut hvordan du skal angripe mobilmarkedet. Enten ved å gjennomføre en minianalyse av der du står i dag eller ved en uformell prat for å bestemme veien videre.

Hvorfor skal jeg snakke med InCent om apps, æ?

• Teknologien er støtte for løsningen. Ikke motsatt. Vi kan brukeratferd på mobil.
• Vi har spesialister på iPhone, Android, Blackberry og mobil web.
• Vi har det gøy på jobb  

• Slik kaster du bort penger på bannerannonsering på mobil
• Hvordan ikke markedsføre apps

Da er det på sin plass å synse om hva man bør tenke på. For deg som skal lage mobilannonser, her er tre viktige holdepunkter

1. Tilpass innholdet til brukerens situasjon
Vi er ikke i samme modus når vi surfer på mobil (liten skjerm) som på web (stor skjerm). Sannsynligvis er vi mer på farten eller har en dødtid vi skal vente. F.eks sitter på bussen, venter på kona skal shoppe ferdig, skal sjekke en fun fact, ser hvor den kule butikken du skal til egentlig ligger osv. På stor skjerm er det større sannsynlighet for at du går grundigere til verks.

Oppsummert:
Stor skjerm: analytisk
Liten skjerm: impulsiv  (her- og nåinformasjon)

Når du lager annonser på mobil må du ta hensyn til dette. Brukeren har større sannsynlighet til å trykke på annonser som er tilpasset en her- og nåsituasjon.

2. Definer neste trinn i salgsprosessen – og følg det
Annonsen på mobil har den samme hensikt som det meste av annen annonsering. Enten øke bevisthet eller føre et trinn nærmere et salg. På liten er kunden nærmere et kjøpsøyeblikk enn på stor skjerm og merkevarebygging er av den grunn mindre hensiktsmessig på mobil.

For en kampanje som skal lede videre til et salg, er det kritisk å vite hvordan salgsprosessen din er. Ønsker du å bygge kundedatabase, lede til butikk, skape spredning, deltagelse i konkurranse eller annet sprell – finn det ut! Definer hvilket enkelt trinn som din annonsekampanjen skal føre til og hvordan du skal følge opp videre.

Annonsen til OSL i sist bloggpost er et fantastisk eksempel på det motsatte. Klikket på annonsen fører ingensteds hen og den videre prosessen virker ikke klar.

3. Tilpass landingssiden til mobil
Dette burde ikke være nødvendig å si. Men jeg presiserer. Landingssiden må være tilpasset mobil. Når brukeren trykker på en annonse, skal det neste bildet som kommer opp være laget for liten skjerm. Klikket er bortkastet dersom brukeren går ut av landingssiden etter et snaut sekund.

Det finnes standarder for enkle landingssider for mobil som tar hensyn til det definerte neste trinnet i din salgsprosess. Dersom byrået ditt ikke har peiling – finn et annet eller løs det selv.

Ps. Vil du vite mer YouTube sin satsning i Norge, kom på Last Friday i dag kl 17:00 i Nedre Vollgate 4, 7.etg. Hos Ignitas/InCent. Kontakt meg om du vil komme (@geirsand / facebook.com/mobileadvertising)

Annonse på VG mobil 25.mai 2011

Landingsside for den samme kampanjen.

Landingsside OSL annonse i VG 25.mai 2011

Latskap, manglende kunnskap eller ønske om å kutte kostnader? Vet ikke. Men damn. Skal det være så vanskelig å forstå?

Skal du kjøpe mobilannonser – tilpass landingssiden! 

Mobil har ca 5 ganger klikkraten for mobilannonser. Men det betyr ikke at du skal glemme å lage tilpassede landingssider. Dessverre en vanlig feil. Akkurat grunnet dette har blant annet InCent standardiserte landingssider som kan brukes. Det er for dumt å bruke penger på annonsering og glemme å gjøre noe for de som faktisk klikker på annonsen. Det er ikke rare tiden man gidder å surfe på hovedsiden til OSL.no fra mobil når man kommer fra en annonse på VG, gitt.

Annonse for Tryg app på web (stor skjerm)

Landingssiden til annonsen

Say no more.

Til dere som lurer. Dette er den korrekte saksgangen. Mine kommentarer nederst til hele pakka.

1. April

App´n sendes inn til Apple. Dette skal  vanligvis være mer enn god nok tid for å få app´n i tide. Vanlig behandlingstid ligger mellom 6 og 10 dager. Snittiden under en uke. 

8.april

Vi begynner å bekymre oss for å rekke første dag av Gulltaggen. Sender derfor en anmodning om raskere behandling.

10.april

Vi får beskjed om at vi vil få prioriert behandling. Det vil si at det skal gå ennå kjappere enn vanlig behandlingstid.

15.april

Natt til fredag kl 02:27 er app´n ute. I det øyeblikk de øl-tørste gulltaggere bestiller sin siste enhet for dagen. Da bestemmer apple seg for å ta få app´n ut. Herlig.

Frustrerende?

Vel. Ja. Jeg trodde jeg hadde smakt på frustrasjon i jobbsammenheng, men denne tar kaka. 14 dager tok det fra den ble sendt inn. Fuck it.

Skulle vi sendt inn før? I retrospekt – selvsagt! Vi må legge oss fullstendig flate for at vi ikke tok høyde for at det kunne ta lang tid i godkjenningen. Det gikk utover alle involverte, INMA, deltagere og partnere. Det beklager vi på det aller sterkeste. For alle. Men aller mest – for oss selv. Vi gjorde dette prosjektet for å gi verdi til INMA, gulltaggen og deltagerne. Alt arbeid vi la ned var for å bedre opplevelsen av gulltaggen. At vi skulle ha noen som helst interesse av å drøye prosessen, regner jeg med alle ser på som usannsynlig.

Jeg skal ikke lene meg på at vi var uheldige her. Men hva som tok så lang tid, kan jeg ikke forstå.

Android-app´n var ferdig sammen med iPhone app´n, 1.april. Den ble holdt tilbake til vi skulle få den inn i Appstore. Mandag kveld la vi den ut allikevel, men valgte vi ikke å informere om den da vi vile vente til Apple sin kom gjennom.

En ekstra kjedelig affære var at i app´n lå det gjemt en konkurranse der en vinner kunne stikke av med 100.000 kr i annonsering fra A-pressen. At det ikke ble gjennomført er vanskelig å svelge for oss.

Hva er læringen av dette? Apple gjør som de vil selv, app´er må sendes inn tidligere enn de bør og jeg bør stå til allmenn forlystelse på et pikant sted i reklamebransjen. Hvor det er – vet ei, men kom gjerne med forslag.

/Geir
Forarget, ydmyk og pinlig berørt

PS. App´n ligger ute. Så dersom noen vil inn å se, feel free. At du får en like god opplevelse som du ville fått som om den var ute i tide er en annen sak.

Samtidig som denne diskusjonen har pågått har bedrift begynt å pøse ut apps for ulike formål. I skrivende stund er det lansert 315.000 iPhone apps og 241.000 Android apps.

I 2010 lanserte selskaper apps fordi de følte de måtte henge med. I 2011 vil selskapene tenke seg om og lansere tjenester fordi de er i tråd med deres mobilstrategi som igjen er i tråd med digitalstrategien.

Alt i starten av 2011 ser vi en klar økning i selskaper som ønsker en strategisk riktig bruk av mobilen i motsetning til å kaste seg på alt som er nytt. Jeg støtter denne tilnærmingen sterkt. Du skal ikke ta i bruk alle mobile tjenester. Det er for mange og kampen er for stor. Du skal bli best der du satser og satsningen skal lede til en målbar gevinst.