Til minne om en mobilguru

Kjære mobilguru,

Jeg ble først kjent med deg da du ville delta på konferanser og promotere selskapet ditt. Det var på konferanser kundene og bransjen var. Dessverre hadde du ikke penger til inngangsbilletten. Den eneste måten å komme inn på var ved å være en av talerne. Du valgte å kapre tittelen som mobilguru. Ingen skulle kunne mer om markedsføring på mobil enn deg. Det var, og er, fryktelig mange flinke folk i mobil og reklamebransjen, men ingen turte ingen å stikke seg fram og si de var best. At de var en mobilguru. Det er sånn i Norge. Men du tok sjansen. Du døpte deg om til mobilguru.

Den første perioden gikk det treigt. I rettferdighetens navn, det er ikke så rart. Du kunne jo ingenting om verken mobil eller markedsføring. Allikevel gikk du ut høyt og proklamerte så tydelig du kunne at du var mobilguru’n. Du var mobilguru overalt; visittkort, epostsignatur og kommentarer i bransjeavisene. Til og med den formelle stillingstittelen din endret du. I retrospekt, det må ha vært merkelig å se på utenifra. Mange lo nok, med rette, bak ryggen din.

Men du hadde ingen valg. Du hadde ingen penger, hadde startet et selskap (som senere ble til flere), kunne ingenting om bransjen og måtte kjempe med nebb og klør for i det hele tatt få inn den minste kunde.

Etter ca et halvt år begynte det heldigvis å gå bedre. Du gjorde dine første seminarer. Som vanlig stotret og stammet du deg gjennom, men på merkverdigvis gikk det til tider bra allikevel. Det ble flere oppdrag og du lagde til slutt dine egne heldagskurs og ble leid inn for ganske store summer av store selskaper i Norden. Det fungerte fordi du følte du måtte leve opp til det du høyt og tydelig hadde proklamert. Når du først sa du var guru, måtte du vite hva du snakket om. Det ble mange timer med pugging og til tider paniske spørsmål til folk rundt deg. Men det gikk nå på et vis. Du fikk til ferden du begynte på.

De senere årene begynte motivasjonen å dabbe av. Du satte spørsmålstegn ved din egen eksistens. Hvorfor er en kanal viktig? Hvorfor skal kundene i det hele tatt tenke på mobil om man ikke vet hvordan livet skal bli bedre for kundene sine? Trenger man i det hele tatt en app?

Du ble mer og mer motstander av egen propaganda. Mobilen som kanal var fullstendig uvesentlig dersom selskapene ikke visste hvilket behov de skulle løse og hvorfor de gjorde livet bedre for folk. Du gjorde ditt ytterste for å gi reell verdi til alle du møtte, men samtalene på seminarer og i media dro deg ned. Lange taler om man skulle ha mobiltilpassede landingssider. Pompøse diskusjoner om URL?n skulle begynne med m. eller wap. Tomprat om hvordan få annonsører til å bruke penger på mobil. Rundt deg opplevde du mennesker som brukte vanskelig ord for å fremheve seg selv og tilskuere som bare ville ha bekreftelse på egne meninger og at deres kompetanse var nødvendig.

Foredragene dine ble mindre og mindre om mobil og handlet heller om behov, lykke og forretningsmodeller. Det siste foredraget du takket ja til ditt handlet sågar om puling. Du brant for annet enn å pushe kundeklubb på mobil og mobiltilpassa sider. Du innså at den største utfordringen aldri var å få laget en tjeneste, men å forstå menneskelig atferd og hvordan en tjeneste kunne gjøre livet litt bedre for folk. Dessverre for deg snakket mobilguru’n mest om de trivielle tingene som om både behovet og løsningen på det var avklart. Men det var det sjelden.

Du tenkte på hvorfor man egentlig skal drive propaganda for en spesifikk mediekanal når vi snart oversvømmes av dem? Desktop, nettbrett, briller, klokker, snakke hvitevarer og smarte biler. Du følte det snart var flere mediekanaler enn reklame-folk med firkantbriller.

Du ble overbevist om at mobilguruen hadde utspilt sin rolle. Det var bakstreversk og ga feil signaler at det i det hele tatt fantes en som lekte mobilguru i Norge. Det var tungt å innse. Hele din personlige merkevare var bygget på noe du ikke trodde på lenger. Et overdrevent fokus på mobil skapte dårlige selskaper og forretningsmodeller med mindre sannsynlighet for å skape verdi. Du så ingen annen utvei enn å avslutte.

Mobilguruen har avgått med døden etter lengre tids depresjon og konflikt med eget sinn.

Takk for at du lærte meg at det er mulig å skape sin egen merkevare.
Takk for at du viste det er mulig på tross av mangel på skolegang, penger og flytende tale.
Takk for at du viste det er lov å prøve.

Det siste du gjorde var å gi meg et løfte. Du kommer tilbake. Ikke som mobilguru, men som det hjertet forteller deg. Jeg venter i spenning.

Ærbødigst hilsen,

Deg selv

2 thoughts on “Til minne om en mobilguru

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s